Ting å tenke på når du skal bygge ditt eget kjølerom i treverk
Ting å tenke på når du skal bygge ditt eget kjølerom i treverk
Før du begynner å bygge kjølerommet, bestem deg for plasseringen, kjøleromsdører og -aggregat samt hvordan du skal bygge opp rommet.
Før du begynner å bygge kjølerommet, bestem deg for plasseringen, kjøleromsdører og -aggregat samt hvordan du skal bygge opp rommet.
SWITCH SECTION
Her er et eksempel på hvordan du kan gå frem når du skal bygge kjølerom, og mange tips om hva du burde tenke på.
I eksempelet vårt har vi tatt utgangspunkt i følgende:
Du har et rom i boligen din hvor du ønsker å bygge et lite kjølerom. Her velger du å bygge kjølerommet i et hjørne av rommet inn mot to yttervegger. Over taket i boden er det et kaldt loft og gulvet er av tre.
Les også: Kjølerom kan leveres som komplett byggesett i elementer
Plasseringen
Mange plasseringer påvirker hvordan du burde bygge kjølerommet ditt. Husk at det er den totale U-verdien som teller – isolerer du vegger og tak, men ikke gulvet, blir ikke resultatet så bra som det kunne blitt.
Glassflater påvirker i stor grad valget av størrelsen på aggregatet, mens korrekt fuktsperre sikrer rett klima inni rommet og gir deg færre utfordringer på mange plan.
Lufting
For å lage lufting, må veggene, som i dette eksempelet er yttervegger og kaldt loft, lektes ut med 10 cm (5 cm gjelder for panelrom).
Utluftingen skjer ved hjelp av spalter i listverket eller hull/rister oppe og nede inn mot luftespalten. På denne måten blir det riktig temperatur rundt kjølerommet hele året igjennom. Det er viktig å skape luftsirkulasjon, og ikke stillestående luft rundt rommet.
Dersom rommet bygges i 1. etasje på betonggulv med varm kjeller under, kan du legge damp-/fuktsperre rett på gulvet, 5 cm isolasjon og flytende gulv på toppen som kjøleromsgulv – isolert gulv er alltid å anbefale.
Fuktsperre
Plastfolie/fuktsperre med tykkelse fra 0,20–0,25 mm brukes for å hindre fuktinntrenging i vegger, gulv og tak. Alle skjøtene overlappes rikelig, og skjøtene hel-tapes slik at det ikke kan lekke luft mellom overlappende plast. Dette er viktig! Jo tettere du klarer å få plasten, jo bedre blir kjølerommet.
Risikoen ved dårlig luftsperre som ikke tetter, er sopp, råte og fuktskader i vegger, gulv og tak samt rim/is i aggregatet.
Plasten/fuktsperren stiftes på utsiden av lektene som vi har mot gulv, yttervegg og tak. Husk å så godt som mulig tape over stiftene i plasten.
Reisverk
Vi anbefaler at du bygger kjølerommet med plass til minst 10/15 cm tykke steinullsmatter, fordi et godt, isolert rom er energibesparende og gir mindre drift/slitasje på kjøleaggregatet.
Reisverket bygges i tre med CC60 (60 cm fra senter til senter), og ingen diffusjonstette materialer må finnes innvendig i kjølerommet.
Isolering
Veggene isoleres mellom stendere i reisverket og mot fuktsperren/plasten.
Et typisk problem for kjølerom som har stått noen år, er at isolasjonen har sunket litt ned i veggene. Dette fører til at isolasjonen i toppen av veggene blir borte. Sørg derfor for at isolasjonen sitter godt, slik at dette ikke skjer.
Papp og panel
Da er vi klare for å dekke isolasjonen med ullpapp, som brukes for å holde isolasjonen på plass og hindre eventuell lukt. Ullpappen skal festes på stenderverket før innvendig panel bankes på plass.
Anbefalt tresort inne i kjølerommet er ubehandlet gran, fordi blant annet behandlet panel kan sette smak på mat.
Hvis det må brukes glatte materialer på grunn av rengjøring, for eksempel baderomspaneler, må panelene festes på lekter, slik at det har en avstand på omtrent 3 cm til ullpapp med åpning oppe og nede. Da vil utluftingen/sirkulasjonen skje bak platene.
Ønsker du å overflatebehandle treverket/panelene inne i kjølerommet, foretrekkes en diffusjonsåpen, vannbasert panellakk. Dersom du skal behandle granpanelene, husk at det er stor risiko for at lukten fra malingen, lakken og beisen setter seg i maten.
Gulv
Gulvet kan bygges på samme måte som vegger og tak (les avsnittene over).
Kjøleromsdør
Isolerte dører er vanligvis delt opp i to grupper: integrerte dører og utenpåliggende dører.
En integrerte dør felles inn i veggen, og blir mest brukt når kjølerommet bygges på for eksempel et kjøkken, der du trenger en dør som står i stil med resten av interiøret. Du kan montere på en møbelplate fra kjøkkenleverandøren din på den integrerte døra, eller gå for en rustfri stålfront.
En utenpåliggende dør er en enkel og grei dør som ligger på utsiden av veggen. I lysåpningen festes fire plastvinkler med metallinnlegg som magnetlisten suges fast mot. Utenpåliggende dører kan også leveres i glass til vinrom eller ølkjøler, hvor temperaturen normalt ligger høyere enn i et kjølerom. Lysåpninger til disse dørene får du fra leverandøren – husk å lese bruksanvisningen nøye. Noen kan også lage utenpåliggende dører på mål, om ønskelig.
Kjøleaggregat
Generelt er det noen ting du skal vurdere ved kjøp av et kjøleaggregat, som hva er strømforbruket? Her finnes det store forskjeller. Hvordan skal det monteres? Noen har flere løsninger på slikt. Er det greit med et plastdeksel på baksiden eller ønsker du innfelte rister? Har aggregatet støvfilter? Det forenkler eventuelt rengjøringen betraktelig.
Lyd er også viktig. Kjølerommet bør ha stillegående vifter, og aggregatet bør være bygget slik at det ikke lager vibrasjon, da vibrasjon kan forplante seg i veggen og være til sjenanse. Tips: Ikke skru aggregatet for hardt i veggen, fordi det ofte øker lydbildet.
Uttak til lys i kjølerommet er en fordel, og det er best å ha det på aggregatet – du vil helst ikke lage hull i kjøleromsvegger/-tak og ødelegge fuktsperren. Lyset skal med fordel plasseres litt ut i taket, og bør ikke sitte ved aggregatet eller vegger.
Valg av riktig ytelse på aggregatet er også viktig. Aggregater til privathusholdning er stort sett alltid merket med hvor mange liter/m³ kjølerom det maks kan håndtere. Hvis du har bygget et kjølerom selv på 7,5 m³/7 500 liter, og du finner et aggregat som klarer 8 m³/8 000 liter, går det som oftest bra dersom rommet ditt er godt isolert og det brukes lite.
Men for mange kan det være lurt å velge et aggregat som er litt større enn akkurat det som er nødvendig. Dette gjør også at aggregatet jobber mindre. Her er det viktig å presisere at vi snakker litt større, ikke mye.
Dersom du har et gammelt kjølerom på 10 m³/10 000 liter og skal skifte ut aggregatet, anbefaler vi et aggregat som klarer 12 m³/12 000 liter. Her er det viktig å presisere at hvis du har glassdør, må du spørre om råd til dimensjonering, da det kan påvirke valget av aggregatstørrelsen betraktelig. M³/liter som oppgis på aggregatene tar ikke høyde for glass eller glassdører.
Kompaktaggregater (plug and play): Dette er komplette anlegg som monteres i vegg med lufting på baksiden og med et støpsel. Disse kan du stort sett ganske enkelt montere selv.
Det finnes forskjellige modeller på markedet, så det kan være lurt å velge en modell før du bygger kjølerommet. Noen modeller har nemlig smarte løsninger for å få en fin avslutning på baksiden.
Nesten alle små kompaktaggregater har automatisk fjerning av kondensvann. Dette er en stor fordel, da du slipper å legge inn avløp i kjølerommet.
Splittaggregater (2-delte aggregater): Splittmaskiner er i hovedsak for dem som ønsker kompressoren plassert i et annet rom enn der kjølerommet står. Grunnen kan være at man ønsker å benytte varmen som kompressordelen gir i et annet rom, for eksempel i kjelleren eller garasjen. En annen fordel er også at lyden fra kompressordelen blir flyttet.
Splittaggregater koster omtrent det samme som kompaktaggregater, men på splittaggregater får du en ekstra monteringskost – her trengs en autorisert kuldemontør til å legge rør, fylle gass og igangkjøre anlegget. Tips: Mye av kosten til montøren er arbeidstimer for rørlegging, dersom du lager ferdig hull i vegger, gulv eller tak etter avtale med montøren, sparer han eller hun mye tid på monteringen, og du sparer penger.
En splittkompressor kan også monteres ute og i kalde rom, men husk at ved temperaturer under 10 °C, må aggregatene ha noe som heter vinterdrift.
Ulempen med splitt, er at du må ha avløp til kalddelen som er plassert inni kjølerommet. Dette slipper du på de fleste kompaktaggregatene.
Temperatur i kjølerommet
Aggregatet skal sørge for riktig temperatur og fuktighet. Normale matvare-temperaturer er gjerne 4–5°C, men temperaturen i luften rundt i rommet varierer for eksempel mellom 2,5–7 °C. Derfor er det viktig å måle temperaturen med et termometer plassert i et glass vann. Det er kjernetemperaturen på matvarene som skal ligge på for eksempel 4 °C, og ikke luften, da den går litt opp og ned.
Romtemperatur er en fin indikasjon på at ting fungerer, men ikke noe mer enn det. Har du frukt og grønnsaker i kjølerommet, bør du oppbevare disse i forseglede plastbokser. Da er de skjermet for den kalde luften som sirkulerer, slik at de forhindrer uttørking og holder seg bedre. Plastboksene er også kjekke når du skal bringe ting ut og inn av kjølerommet.
For vin gjelder litt av det samme prinsippet. Her er det mest normalt med 12–17 °C, og det er vinen, og ikke luften, som skal måles. Derfor måles temperaturen mest nøyaktig i et glass vann, men her kan det være smart å legge inn en WiFi-måler som gir en indikasjon på lufttemperatur og fuktighet – RF ligger fortrinnsvis i området 50–75 %.
